I svar på mitt innlegg om Støres påstand om «Fire tapte år med Erna», ramser gruppelederen i Skedsmo AP, Jørgen Vik, en tallrekke som skal fortelle hvor feil det har gått med moder Norge i de fire siste årene. Men tall alene forteller ingenting om hvordan utviklingen har vært, da trenger man å vite hvordan det var før og hvordan det er blitt etter.
Han drar frem eksemplet med finanskrisen og hvor godt Jens Stoltenberg handterte den. I Europa rammet krisen spesielt hardt innbyggerne i Hellas og Spania. Mange måtte forlate både hus og hjem og nøden var reell. Men for Norge var det som en liten krusning på et speilblank hav i forhold til Erna sine utfordringer med oljeprisfall, arbeidsledighet og flyktningestrøm. Hvem husker ikke finansminister Kristin Halvorsen der hun sto på talerstolen og viftet med «gullkortet» – oljepengene vi hadde på bok.
Når det gjelder arbeidsledigheten peker alle piler rette vei samtidig som de forsterker seg. Trasig for valgkampen til AP som mistet sitt planlagte valgkampkort, men bra for Norge.
Så kommer han inn på manglende antall studentboliger. Denne regjering har bygget det dobbelt av antallet de rødgrønne greidde. Men p.g.a. økende studenttall er det fortsatt mangel på studentboliger. Behovet for antall fremtidige studentboliger kommer ytterligere til å øke etter at denne regjering har redusert frafallet fra videregående med 40 prosent bare i løpet av det siste året, noe som igjen vil øke antall studenter til universitetene.
Bildene under er hentet fra NRK Detektor av 30.08.2017
Link til et NRK innlegg angående distriktspolitikken til de rødgrønne fra 2012:
https://www.nrk.no/troms/_-de-rodgronne-legger-ned-bygda-1.8388191
Svartmalingen fra AP synes å gjennomsyre hele valgkampen fra topp til bunn. Det er ikke måte på hvor trasig vi har det. I årsmøtetalen til Støre var det ikke måte på hvor sterkt pessimismen hadde tatt over for den optimismen som eksisterte da de styrte. Heldigvis har NRK sitt program «Dektor» sjekket sannhetsgehalten i Støres påstander. Alt det han påstår er anekdoter og eventyr det innrømte han selv i detektor.
Programmet dokumenterte derimot at aldri før har fremtidstroen og optimismen vært større i distriktene. Både blant bøndene og blant fiskerne er pessimismen snudd til optimisme under dagens regjering.
Så til krokodilletårene til APs gruppeleder i Skedsmo kommune. I innlegget prøver han å gjøre seg til den store forsvarer av de uføre. Men kanskje han først bør rydde opp rundt egen dør før han inkluderer hele Norge.
Han representerer AP som selv betegner seg som partiet med det store hjertet og varme hender. Skedsmo AP sitter i dag med politisk ledelse i sin kommune og har ordføreren. Oppstår det et problem hvor rådmann ikke klarer å rydde opp er ordføreren neste til å ta grep.
Måten den politiske ledelse har behandlet en ung ufør kvinne på er skammelig og ufølsom. De behandler henne som annenrangs borger og får ho til å føle seg som flyktning i eget land. Først ville de ikke ha kvinnen som innbygger i Skedsmo kommune med begrunnelse – «hun hadde ikke bodd i kommunen de siste to årene.» Etter mye om og men fikk hun tilbud om en bolig, men den var altfor dyr for hennes økonomi og heller ikke tilpasset rullestolbruker. Det neste blir vel at hun blir tilbudt en veltilpasset leilighet i 10. etasje hvor det eneste som mangler er heis.
Når lokal presse konfronterer Ap-ordfører med at kvinnen ikke har noe sted å bo, ønsker han ikke å kommentere saken og henviser videre til lavere instans innen administrasjon. Hvor er det store hjertet og varme hender i denne saken? Synes APs gruppeleder at jenta blir behandler på måte som løser hennes problem, gjør livet hennes lettere å leve og som du kan være stolt av?
At ordføreren i tillegg utsatte behandlingen av hennes sak i kommunestyremøtet til etter sommeren med begrunnelse at møtet hadde vart lenge nok og møtedeltakerne var slitne. Dette er et maktovergrep mot en som ligger nede og en helt uforståelig handling.
Etter som jeg har forstått er ordføreren prest. Regner med at han i sine prekener ofte har snakket om nestekjærlighet og om å hjelpe de som har det vanskelig.