Starten på «Kampen om Banak»

9. mai 2017 kl. 13:33

Banak flyplass besto i 1939 som en liten feltflyplass med grusdekke. Herfra foretok  senere samferdselsminister Håkon Kyllingmark (H) observasjonsflyging med forsvarets Tiger Moth.  Kyllingmark er senere kjent som «småflyplassenes far», kystflyplassene hvor Widerøe har operert siden tidlig 1970.

I 1940 tok  «tyskerten» over og bygde en flyplass av plank. Den var 1800m lang og 120m bred. Etter krigen og brenningen av Finnmark ble flyplassplankene benyttet i gjenreisningsarbeidet til  bygging av nye hus over hele fylket.

Under den kalde krigen fra begynnelsen av 1960-tallet, ble Banak gjenoppbygd med finansiering av NATO infrastruktur midler. Den ble reetablert for å dekke Forsvarets behov ved avskjæring av russiske fly som til stadighet opererte like utenfor norsk territorium, samt dekke transportbehovet som den nye oppbyggingen av Garnisonen i Porsanger skapte. Rullebanen ble til slutt 2788m lang og 30m bred.

Etter at  Gorbatsjov ble statsoverhode i Russland på slutten av 1980-tallet og spenningen mellom Sovjetunionen og NATO avtok og freden brøt ut, ble også flyaktiviteten på Banak betydelig redusert. Nesten alle militære flyruter ble lagt ned og treningsaktiviteten fra de norske jagerskvadronene ble minimal.

Så der satt vi med en rullebane på nesten 3km som sakte døde hen, mens vi samtidig så tusenvis av turistbusser passere rett i sydenden av rullebanen på tur til Nordkapp. Hva om vi fikk 10 – 15% av disse over fra buss til fly? Det ville bety ca. 20-tusen charterturister inn over Banak, sikre arbeidsplassene på flyplassen, gi nye arbeidsplasser innen reiselivsnæringen i fylket samt skape optimisme i lokalsamfunnet.

Guttan og jentan ved kontrolltårnet i Alta klarte selvfølgelig ikke å la være å drive med litt «lun trakassering» av oss på Banak. Siden de hadde en rullebane som var 40m bred og vår kun var 30m, kalte de Banak for «verdens lengste sklie». Banak var i utgangspunktet bygd som en alternativ landingsplass for datidens jagerfly som måtte ned for å få påfyll av nytt brennstoff  etter avskjæringsoppdrag av nærgående sovjetiske militær fly. Derfor var Banak kun 30m bred.

Det første som måtte gjøres for å få til chartertrafikk med større fly, var å få økt bredden fra 30 – 45m. Vi tok kontakt med daværende ordfører Berit Oppegaard (H) og la frem problematikken. Berit tok tak i saken og da NATO samtidig planla renoveringsarbeid fra 1992 med legging av nytt banedekke på Banak, så vi muligheten for en breddeutvidelse i samme slengen. Etter Berit tok ordfører Åsla Eriksen (A) og videreførte arbeidet.

Sånn var det ballen begynte å rulle omkring utviklingsarbeidet for større sivil utnyttelse av Banak flyplass.

Kampen om Banak var startet. Ingen trudde vel at vi nesten 30 år senere fortsatt må kjempe mot kunnskapsløse motstandere.

 

 

  • 2 kommentarer
Tilbake

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *