Tilbakeblikk
Regjeringens landmaktsutredning (LMU) med ny satsing på forsvarets tilstedeværelse i Finnmark, er kjempe positivt for vårt nordligste fylke og nordligste landsdel. Den gir de riktige signaler til befolkningen i fylket og de riktige signaler til vår nærmest nabo i øst. Den åpner for at forsvaret igjen kan benytte landets beste og størst treningsfelt til utdanning av våre egne og allierte soldater.
I et av de siste møtene hvor jeg som ordfører var i forsvarsdepartementet deltok også general Robert Mood. Der takket han porsangersamfunnet for den positive måten vi der oppe hadde tatt i mot forsvaret på.
Hans siste hilsen var: «Men nå er det dessverre slutt.»
Min siste hilsen var: «Dokker kommer nok tilbake og velkommen skal dokker være!»
De argumenter vi fra Porsanger over lang tid hadde fremmet, ble ikke lyttet til. Det omhandlet nødvendighet av tilstedeværelse i Finnmark for å synliggjøre vår suverenitetsutøvelse både når det gjaldt land- og havområdene våre i nord, grensesettingen på sokkelen som den gang var uavklart, de enorme næringsinteresser med mineraler, fiskeri samt olje- og gasspotensiale som lå i Barentshavet. I tillegg til de helt unike treningsmulighetene som Halkavarre og Porsangmoen treningsfelt ga for realistiske fellesøvelser mellom bakke og luft både for egne og allierte styrker. Alt ble oversett.
Daværende sjef på GP (2001-2006), oberst Knut Olav Drivenes, prøvde med all sine faglige argumentasjon å kjempe for at GP skulle bestå og videreutvikles. Forsvarsminister Kristin Krohn Devold berømmet overfor meg oberst Drivenes sin dyktighet og innsats for GP.
I 2005 fikk vi en ny Regjering og den uenighet som oberst Drivenes synliggjorde overfor sine overordnede tålte de svært dårlig. Jeg trur nok dette var årsaken til at oberst Drivenes sin videre militære karriere tok en slik brå slutt. Jeg har møtt mange oberster og generaler i min tid som ordfører, men ut fra min ringe kunnskap var det ingen som besatte en slik bred kunnskapsbase og evne til å se helheten som oberst Drivenes.
Nedbyggingen startet tidlig på 1990-tallet, men tok virkelig av fra 2003. Mye ble drevet frem av sjefen for daværende 6. divisjon og senere sjef for Hærens styrker i Troms. Hans løsning var blant annet at støtte til Finnmark i en krise kunne komme via landeveien fra Troms. Vinterstormen Narve i januar 2006, hvor alt av veier ble stengt, viste med all tydelighet hvor gjennomtenkt dette var. Logistisk sårbarhet og avhengighet av været selv i fredstid har blitt fremhevet av oberst Drivenes under hele 2000-tallet. Dette er også nevnt som en del av begrunnelsen fra Regjeringen i LMU.
Det tok mange år, men nå kommer forhåpentligvis forsvaret tilbake til Finnmark takket være dagens Høyre/Frp regjering.
Kampen mot Troms
Vi ser at de militærfaglige argumenter som nå ligger til grunn for den nye satsingen, er nøyaktig de samme som oberst Drivenes og kommunen fremmet den gang. Artig er det å se at de tanker oberst Drivenes hadde ved å foreslå opprettelse av en landoperativ felles ledelse på GP, er det samme som i LMU kalles for et felles Finnmark landforsvar.
Da hæren trakk seg ut fra GP og HV17 ble alene tilbake, var det ingen sterke protester fra Troms, heller tvert imot. Det var ingen argumenter om svekkelse av Hæren i nord eller at det var å sette forsvaret flere 10-år tilbake. De stemmesterke forsvarstalsmenn for Troms mistet helt sin stemmekraft. GP som på det meste hadde hatt vel 1500 militære og sivile innenfor gjerdet, fikk i underkant av 100 militær og sivile tilbake. Det syntes å være helt greit for Troms. Finnmark skulle jo egentlig ikke forsvares.
I dag derimot er stemmeprakten kommet sterkt tilbake. Nåværende NOF tillitsvalgt Bongo er mer enn sterk og klar og fordømmer alt nord og ned. At ikke han er forsvarssjef er for meg en stor gåte.
Fra politisk side er det særlig forslaget om å trekke ut Bell helikoptrene som lager mest støy. Jeg forstår bekymringene fra sivil side om at beredskapen ved behov for helikoptertransport i tilfelle ulykker og sykdom i Indre Troms, kan bli svekket.
Men sivile oppgaver bør løses gjennom sivile aktører. Da bør politikerne heller kjempe frem en løsning med sivil helikopterberedskap plassert til miljøet på Bardufoss. Finnmark som arealmessig er betydelig større enn Troms, klarer seg med redningshelikoptrene på Banak og Lufttransport sine ambulansefly fra basene i Alta og Kirkenes. På grunn av alderdommen til dagens Sea King helikoptre har de stort sett kun et helikopter operativt til enhver tid. Troms har ambulansefly og legehelikopter plassert i Tromsø og ved å opprette en base for et sivilt ambulansehelikopter på Bardufoss, vil de få en beredskap for befolkningen sin som er bedre enn det Finnmark i dag har.
Takket være dagens Regjering er innfasingen av de nye redningshelikoptrene startet etter 20 år mangel på gjennomføringskraft fra andre regjeringer.
Det blir feil å benytte begrensede midler AS Norge har lagt til rådighet for å bygge opp et godt forsvar for landet, til å løse spesifikke sivile oppgaver. Særlig dersom denne pengebruken resulterer i at prioriterte militære oppgaver ikke kan realiseres. Vi er nødt til å stole på at de disposisjoner forsvarsministeren etter råd fra forsvarssjefen foreslår i LMU med de ressurser AS Norge stiller til rådighet, er de beste til å løse de forsvarsmessige utfordringer landet står overfor.
Kampen for Finnmark
For første gang på 30 år foreslår nå en regjering å styrke forsvarets tilstedeværelse i vårt nordligste fylke. Med sine forslag ønsker Regjeringen å signalisere at også Finnmark skal forvares mot eventuelle ytre makter, i motsetning til hva som var tilfelle under den kalde krigen. Da lå vi dessverre øst for Lyngen-linja, så da så.
Nå vil kampen om fremtidens forsvar stå i Stortinget. Det vil helt sikkert bli fremmet endringsforslag fra opposisjonen som vil øke kostnadene. AS Norge har stilt en bestemt mengde penger til rådighet. Dersom Stortinget ikke øker størrelsen på pengepungen i takt med nye kostnadsdrivende endringsforslag, må noen av tiltakene i LMUén enten reduseres, settes på vent eller bli tatt ut.
Alle som allerede har, vil forsvare det de har, selvfølgelig. Disse har lettere for å oppnå forståelse og medfølelse og dermed få politiske medspillere på sitt lag. For de som skal få noe nytt, i dette tilfelle Finnmark, vil det være lettere å sette på vent eller si nei til.
Derfor er det utrulig viktig at hele Finnmark nå stiller seg bak de forslag som ligger i LMUén fra regjeringen. Skjer ikke det er det Finnmark som kommer til å tape kampen både for et bedre forsvar for landet og nye arbeidsplasser i Finnmark. Troms er flink til å snakke med èn stemme, det må også Finnmark lære seg.
Foto: Alle foto benyttet med unntak av ett i dette
innlegget er hentet fra mil.no .
Foto: Bilde av F-16 maskinene på line – Fred Persen