Bakteppe
Den geopolitiske situasjonen som har oppstått etter at Russland angrep Ukraina, har skapt engstelse og uro i mange land i Europa. Spesielt sterkt føles uroen i de land og områder med felles grense med Russland. For Norge gjelder det Finnmark.
Som medlem av Nato har vi følt den nasjonale sikkerhet godt ivaretatt. Men etter Russlands angrep på Ukraina har usikkerheten økt. Den har forsterket seg ytterligere etter uttalelsene fra presidentkandidat Donald J. Trump til Putin – «Det er bare å forsyne seg dersom regningene ikke er betalt».
Årets trusselvurdering utgitt av våre tre nasjonale sikkerhetsmyndigheter, E-tjenesten, NSM og PST i fellesskap, konkretiserer uroen på følgende måte:
«Dersom Russland vinner krigen mot Ukraina vil Putin opptre mer selvsikkert i Nordområdene, overfor Nato-land og kanskje teste artikkel 5 i Atlanterhavstraktaten.» – En for alle – alle for en.
Allerede i dag driver Putin hybridkrig mot Norge i form av jamming av GPS signalene som benyttes til navigasjon av flytrafikken i Øst Finnmark.
Hva må til for et tryggere Finnmark
I tillegg til medlemsskapet i Nato vil det beste nasjonale tiltak mot aggresjon fra Putin være:
- Et sterkt tilstedeværende nasjonalt forsvar
- Antallet finnmarkinger må opp. Avfolkning er en stor utfordring for Norge og ikke minst for NATO.
Punktet om det nasjonale forsvaret er kanskje enklest å finne en løsning på. Når saken berører spørsmål om suverenitetshevdelse, burde pengespørsmålet ikke utgjøre noe problem. Ikke for et land med årlige driftsoverskudd i multimilliardklassen i tillegg til 17.500 milliarder på bok.
Å få stoppet avfolkningen og få opp innbyggertallet i fylket er derimot en mer krevende øvelse.
Første bud er å kunne tilby interessante og godt betalte jobber i Finnmark. Fylkets naturressurser på sjø og land skal i størst mulig grad utnyttes av næringsliv og befolkning i fylket.
I tillegg må statlige ordninger tilrettelegges slik at befolkningen får muligheter som resten av landet til å benytte og delta i Storsamfunnet tilbud og aktiviteter.
Utviklingstrekk de siste 50-årene for Finnmark
I løpet av de siste 40-50 årene er befolkningstallet langs finnmarkskysten blitt redusert med 40-50 prosent.
Ilandført fisk til Nord Troms og Finnmark som andel av norsk totalfangst i perioden 1985 – 2020, er redusert fra 24 til 8 prosent. Fylket er blitt avspist med mindre og mindre kakestykker av sin egen ressurskake.
Industriarbeidsplasser er forsvunnet
Kvotene til kystfiskeflåte er blitt redusert til et minimum mens havfiskeflåten utenfor finnmarkskysten rundfryser fisken ombord og leverer den til frysehotellene for direkte eksport av ubearbeid råstoff til utlandet. Den samme fisken som vi får tilbake som fiskepinner i frysedisken på butikken.
Vårt råstoff som kunne og burde ha skapt industriarbeidsplasser langs kysten i Finnmark, skaper arbeidsplasser i Kina, Polen og andre steder.
Resultat – næringslivet sliter, ungdommen flytter, folketallet faller.
Akkurat nå mister 9 ansatte jobben i fiskeindustrien i Berlevåg og havna i Vardø og andre steder i fylket er fyllt opp at uproduktive fiskebåter i fortøyningene uten fisk å fiske på.
Innføring av et eget skatteregime for levering av fangst til anlegg i Finnmark
Det er rett som ordføreren i Gamvik sier: – «Elefanten i rommet er mangel på råstoff!»
Der finnes dog en mulighet for øket tilgang på råstoff bare regjering og Storting vil.
La oss ta Snøhvit som eksempel – Etter mange «start og stopp» gjennom 20 år, fikk Snøhvit sin endelige økonomiske løsning, vedtatt av Stortinget 7. mars 2002.
Løsningen besto i innføring av et eget skatteregime som åpnet veien til nødvendig lønnsomhet og derigjennom realisering av prosjektet. Snøhvit har hatt enorm positiv betydning for samfunnsutvikling og næringsliv i hele Nord Norge.
Neste spørsmål blir derfor – «Hvilke ordninger må til for å få havfiskeflåten til å foretrekke levering av fangsten til mottaksanlegg i Finnmark?
Forslaget under kan være løsningen:
Det innføres et nytt skatteregime hvor Statens skatteandel av salgsinntektene fra fangst levert til landanlegg i Finnmark, reduseres i et omfang som endrer leveringsmønstret for havfiskeflåten fra dagens frysehotell til å levere til landanlegg i Finnmark.
Dette nye skatteregimet skal gjelde for all levering av villfanget fisk og annen sjømat levert til landanlegg i Finnmark inkludert leveranser fra kystflåten.
Tanken er at ved å favoriserer Finnmark med tilstrekkelig sterke økonomisk incitament, som vil endre leveringsmønsteret til å velge Finnmark som leveringssted av fangst.
Dersom fiskerne øker fortjenesten ved å spare skatt og samtidig redusere driftskostnader ved å levere til anlegg i Finnmark, er jeg ganske sikker på at leveringsmønsteret vil endres til
fordel for Finnmark.
Dette gi også en positiv klimaeffekt.
Økt leveranse av råstoff til fiskemottak i fylket vil bety mye for Finnmark.
Dette vil skape flere arbeidsplasser på landsiden.
Nye arbeidsplasser skaper igjen behov for mer arbeidskraft, som igjen betyr økt tilflytning og flere innbyggere.
Man slår minst to fluer i et smekk – økt bosetning innfrir ønskene fra forsvaret og NATO, det skaper flere arbeidsplasser, skaper større optimisme og trivsel samt gir økt aktivitet for
næringsliv og befolkning.
Ny infrastruktur og likestilte sosiale- og velferdsgoder som resten av landet
Ny infrastruktur må bygges og gammel utbedredes til å kunne håndtere større variasjon mht bl.a. båtstørrelser. Utbedring av gammel og investering i ny infrastruktur krever statlig finansiering.
Dette gjelder heving av vei- og tunellstandard, farleder, havneforhold beregnet for større fartøytyper og flyplasser som muliggjør interkontinentale turist- og fraktflyginger.
Follobanen fikk bevilget 37 milliarder for å korte ned reisetiden med 11 minutter.
Gi Finnmark en eller to «Follo», og det vil ikke gjenstå mye av manglende infrastruktur tilbake etter at disse pengene er oppbrukt.
Tilrettelegg økonomiske- og forsterk velferdsordningene slik at befolkningen får tilgang til å delta i de aktiviteter og tilbud Storsamfunnet har å by på av kultur, idrett og andre populære aktiviteter på lik linje med resten av landet.
Hvem vinner – hvem taper??
- Norge vinner ved å styrke Finnmark sin stilling overfor Russland.
- Finnmark vinner gjennom styrket næringsliv, flere arbeidsplasser, flere innbyggere.
- Mottaksanleggene på land vinner ved å få sikker og stabil tilgang på råstoff.
- Fiskerinæringen vinner gjennom økt rekruttering og bedre økonomi.
- Finansminister Trygve S. Vedum «taper» p.g.a. reduserte skatteinntekter. Men er det noen som vil synes synd på han stakkar – NEPPE!!!
- Men den største taper av alle vil være diktatoren Putin. Dess flere som bebor Finnmark dess sikrere er det at NATO vil aktivere artikkel 5 ved et russisk angrep.
Istedenfor Finnmark alene bør det være mulig å utvide området til å gjelde dagens «Tiltakssone for Nord Troms og Finnmark».
Sluttord
Dette er ikke en finnmarkssak – dette er en nasjonal sak!!