Min favorittbane – Hvam golfklubb

Hull 9 - Angsthullet. Med mine driverslag må jeg alltid benytte drop sonen

Etter at jeg flyttet sørover fra Finnmark har jeg blitt alvorlig bitt av golfbasillen. Første gang jeg var bort i golf var i Lakselv midt på 90-tallet. Det ble et kort bekjentskap. Det var etter at jeg bosatte meg i Jessheim i 2008 at jeg på nytt tok opp golfen. Skylda ligger hos en gammel kompis som i eningen maset på meg om å bli med å spille golf. For å slippe maset ble jeg med, og nå er jeg fullstendig bitt av golfbasillen.

Her nede kan man velge og vrake mellom golfbaner i alle fasonger, størrelser og vanskelighetsgrader. Min hjemmebane er Kjos tilhørende Ullensaker golfklubb. En 9-hulls golfbane under innflygingen til Gardermoen med hyggelig miljø, passe vanskelig, hvor alle kan finne utfordringer og trivsel.

Men banen som jeg har falt helt for er Hvam gk. En 9-hulls bane bestående av store, utrolig jevne og ondulerte greener, dype raviner umulig å slå seg ut av og noen veldig utfordrende hull. Det er også mange bratte opp og nedover bakker som krever en viss porsjon med kondisjon. Som en 25 handicapper hvor det eneste stabile ved mitt spill er at det er ustabilt, så burde Hvam være en bane jeg absolutt burde holde meg unna. Oppnådde poeng på en runde er absolutt ikke noe å skryte av, men jeg kan ikke noe for det, dette er favorittbanen min.

Kanskje det er gleden ved av og til å mestre et eller to av de vanskeligste hullene, ikke vet jeg. Man blir aldri for gammel til å føle mestringsgleden. Og så sier dem at golfere lever 5 år lengere enn gjennomsnitte. Det er jo også noe å ta med seg når man nærmer seg 70.

Det som møter deg er et velholdt anlegg, med moderne fasiliteter, store velholdte greener, lette og vanskelige hull og den alltid overhengende trussel, ravinene. Og i tillegg hyggelig betjening.

Til alle golfere som ennå ikke har besøkt Hvam, gjør det, dokker vil ikke angre på det.

Nytt og flott toalett med dusj.
Hull 1 – så enkel at selv jeg fikk par
Hull 2 – tåler ingen duffing her
Hull 8 – lett å ikke nå fareway

3 kommentarer

  1. Dette er ikke en bane for spillere med lite selvtillit! På tross av dette – flott anlegg!

  2. Hei Bjørn. Dette var flotte og fristene naturbilder. Forstår at du er en bassillebitt golfentusiast ( til tross for en del «slag i løse luften» i yngre år).

Legg igjen en kommentar til Atle Michael Hove Avbryt svar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *