Livet i Porsangerfjorden – gi forskerne en sjanse

Smørfjord fiskerihavn 2007 Foto: Bjørn Søderholm

For 50 – 60 år siden kunne antallet fiskebåter i Porsangerfjorden være så mange at lyskasterne og lanterne om kvelden gav inntrykk av en by ute på fjorden.

Den gangen var fjorden full av fisk. Her svømte storseien på 12-15 kg. Her var reker, rødspette, steinbit og en egen lokal torskestamme. Størrelsen og utseende gjorde den lett å kjenne igjen som en ekte porsangertorsk. Silda og seien trakk inn i fjorden og kveita hadde tilholdssted  blant annet på østsiden ved Kjæs. Tidlig på vårparten startet innsig av vårtorsken. Olderfjorden var kjent for sitt gode vårtorskefiske. Tareskogen var frodig og stor i utstrekning og fungerte både som skjulested og spiskammers for fiskeyngelen som levde sin første leveår i fjorden. Bestanden av sel var av en størrelse som utgjorde minimal skade på fiskebestanden. Den ble jaktet på av lokalbefolkningen hvor både kjøtt og skinn ble utnyttet. Rundt fjorden var det den gang 4 fiskebruk, fra Smørfjord i nordvest til Holmfjord i nordøst. Fiskebønderne med sine mindre båter og jordlapper fant sitt levebrød her, og matkulturen var utviklet basert på ressursene i og rundt fjorden. 

Fiskeyngel i tareskog med inntreden av kråkeboller – Fra prosjektet Porsangerfjorden tilbake til livet (PTL)

Porsangerfjorden var den gang en levende organisme hvor alle organer eksisterte i full harmoni med hverandre.

Men hvor lenge var Adam i paradis? Manglende kunnskap om konsekvensene, grådighet og veien til lett tjente penger, fristet fremmedfiskere med større båter til å komme inn i fjorden. Store silde- og seisnørperne lå tett i tett.  Reketrålerne like så. Etter en haling med reketrålen var båtdekket dekket av torske- og kveiteyngel som bare ble spylt på havet som restavfall.

Et altfor stort uttak av ressursene i fjorden sammen med en årlig invasjon av grønlandssel på 1980 tallet var med på å skape en økologiske ubalanse som er mangeartet og svært sammensatt. Resultatet ser vi i dag. En nesten fisketom fjord.

Kråkebollene tar godt for seg på fjordbunnen – Fra prosjektet PTL

Silda som er en stor filtrerings maskin, kom tidligere i store stimer inn i fjorden og tok blant annet en stor andel av kråkebolleyngelen som i starten av sitt livsløp flyter omkring i de øvre vannlag. Da silda ble oppfisket forsvant filtrerings maskinen og resultatet var en kraftig økning av kråkeboller i fjorden. Kråkebollene spiste opp tareskogen som igjen gjorde at yngelen av torsk og andre fiskeslag miste sitt naturlige skjulested og spiskammers. Yngelen, som skulle være grunnlaget for gjenveksten i fjorden, ble dermed et lett bytte for andre arter. Selinvasjonen var med på å forsterke den negative ressursutviklingen i fjorden både gjennom å skremme bort og spise opp fisken i fjorden. Men dagens selbestand på ca. 200 dyr er ikke alene ansvarlig for å forhindre en positiv ressursutvikling i fjorden. En ny art har invadert fjorden, nemlig kongekrabben. Ikke alle er like glad i den, men kongekrabben har gitt en ny næring med stor økonomisk gevinst for de involverte. Men stort fangstuttak av kongekrabbe, som blant annet livnærer seg av kråkeboller, gjør at kråkebolle bestanden tar seg opp. Økende kråkebollebestand gjør at tareskogen desimeres.

Tidligere bedriftseier av Sætrum fiskebruk i Smørfjord, Hallgeir Sætrum, med kongekrabben – 2007

Fra å være en sunn og frisk fjord i økologisk balanse ble Porsangerfjorden å sammenligne med en som plages av alskens sykdommer. Det blir ofte påstått at bare en skyter selen vil fisken komme tilbake. Men tilstanden til pasienten gjør det nødvendig med mange typer inngrep og medisiner. Den dårlige almenntilstanden i mange av fjordene i Norge krever mer enn ett tiltak. Det er ikke nok med hjertetransplantasjon når pasienten lider av flere alvorlige sykdommer. Da trengs det kanskje andre inngrep og medisinering i tillegg. Sånn er det også for fjorden.

Det er nettopp denne medisineringen prosjektet «Porsangerfjorden 2,0» handler om. Havforskningsinstituttet (HI) har skissert et forvaltningsprosjekt med opprettelse av ulike soner i fjorden hvor forskjellige tiltak skal prøves. Prosjektet er lagt opp slik at dagens aktører på fjorden ikke skal bli altfor mye hemmet i sitt virke.

Mitt håp er at alle fiskere som blir berørt av prosjektet er villig til å gi HI muligheten til å gjennomføre sitt 5-årige prosjekt. Det er også gledelig at Porsanger kommune støtter prosjektet, det er viktig. Jeg håper også at de sentrale myndighetene avventer med å åpne fjorden for reketråling. Gi prosjektet en sjanse. Greier de å finne en vei ut av uføret i fjorden, vil det kunne være med på å løse tilsvarende problem i andre fjorder og sette Finnmark i front når det gjelder god forvaltning av kystnære ressurser til økt verdiskapning og trivsel for de mennesker som berøres.

Tarevekst i Porsangerfjorden med bruk av tarefanger – PTL 2007

I tillegg tilfører prosjektet spesialkompetanse til fylket. For er det noe Finnmark trenger så er det flere unge som bosetter seg og etablerer familie i fylket. Men for å få det til trengs det utfordrende og interessante jobber som kan tilbys.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *