Vindkraft er den mest arealkrevende, mest naturødeleggende, minste fremtidsrettede og mest ustabile måten å sikre klimanøytral energi på.
Vindmølleparker
Kildeinfo: Fotografiene er hentet fra NRK programmet «Oppsynsmannen» og er tillatt av rettighetshaver til benyttelse ifbm leserinnlegg og i egen blogg – www.bjornsoderholm.no.

NVE har offentligjort et kart som gir en oversikt over aktuelle vindparkprosjekter fordelt på kommunene i Nord-Troms og Finnmark, totalt 31 vindparker.
Finnmark med sitt arktiske klima, er fylket i Norge som er mest sårbar overfor store naturinngrep. I arktiske områder bruker naturen generelt svært lang tid til å komme til hektene igjen etter industriell aktivitet. Årsaken ligger i kort vekstsesong og begrensede vekstmuligheter. For områder med reinlav vil det ta rundt 30 år eller mer, for lyng- og gressbevokste områder kortere tid.
Klimaendringene med stadig mer voldsomme stormer med iboende ødeleggelsespotensiale i sin midte, gjør det nødvendig med «kortreist strøm». Dvs kortest mulig avstand mellom kraftprodusent og forbruker. Dette gir økt robusthet i møte med fremtidens økte utfordringer værmessig. Stormen «Ingunn» var en klar melding til oss alle hva som kan ligge foran oss.
Omfanget av naturinngrep ifbm bygging av en vindpark.
Ifbm bygging av vindparker er skadevirkningene på naturen nesten ikke nevnt fra myndighetenes side. Hensynet til verdien av urørt natur er heller ikke nevnt. Utfordringer som skapes for de som lever i og av naturen, reindriftsamene og andre finnmarkinger, blir glatt oversett av politikerne.

Det samme ansvarsløshet fra politisk side gjelder når det nevnes produksjon av strøm ved bruk av kjernekraft som alternativ til vindkraft.
Det forundrer meg veldig at mitt parti Høyre er like uimottakelig omkring bruken av kjernekraft som AP. Håper inderlig at ungdommen får løftet frem saken vekk fra den sementerte tenkingen til de eldre og lengesittende rikspolitikerne.

For å synliggjøre hvilke naturinngrep en vindpark forårsaker, vil jeg bruke noen av tallene fra informasjonsbrosjyren til Davvi vindkraftverk i Lebesby kommune som normtall for alle 31 vindparker som er planlagt.
Størrelse av Davvi vindpark:
Antall turbiner 66 – 160 stk
Adkomstveger 12,8 km
Internveier 100 – 110 km
Antatt størrelse av 31 vindparker i Finnmark
Antall turbiner 66 -160 stk *31 = 2046 – 4960 stk
Adkomstveier 12,8 km *31 = 397 km
Tilsvarer tilnærmet veistrekning Lakselv – Tromsø
Internveier 105 km * 31 = 3255 km
Tilsvarer t/r Oslo – Tromsø via E6
Siden de planlagte 31 vindparkene vil være av ulik størrelse og utforming, må overnevnte tall bare benyttes for å gi en antydning av de totale størrelsen av parkområdene, adkomstveier og internveier. Men at reindriften og resten av fylkets befolkning har grunn til å være bekymret, er hevet over enhver tvil.
Finnmarkingene er storbrukere av naturen både til inntekts-ervervelse, til privat husholdning, jakt, fiske og friluftsliv samt å finne ro i sjel og sinn. Jeg tror ikke det finnes andre deler av landet hvor forholdet til naturen er tettere og avhengigheten større enn mellom finnmarksnaturen og finnmarkingen.
Mulig tidsplan for realisering av kjernekraft i Norge.
En vindturbin har en levealder på 25 – 30 år. Et SMR-kjernekraftverk har en levealder på 80 – 100 år.
Selskapet «Norsk Kjernekraft» har skissert en fremdriftsplan hvor første SMR kraftverk kan stå ferdig 10 år etter at prosessen for oppstart er igangsatt.
Ontario i Canada vil ha sin første SMR oppe å gå i 2028. Polen planlegger oppstart av sin første SMR i 2030 og ytterligere 79 innen 2038.
EU og FN går inn for bruk av kjernekraft som en del av løsningen for å løse klimakrisen.
Her er det bare for regjeringen og alle andre motstandere av kjernekraft å legge ned stridsøksa og hjelpe Norsk Kjernekraft til å komme i gang så fort som mulig. Dess fortere dess mindre unødvendige naturødeleggelser forårsaket av vindparker vil skje.
Vindparkenes arealbehov og produksjon sammenliknet med en SMR.

I NRK programmet «Ombudsmannen» fikk vi se ødeleggelsene på en naturperle nord for Tromsø forårsaket av en vindpark. De som bodde i området var sterkt berørt av skadene på naturen.
Vindparken på Fosen halvøya har et planområde 1630 ganger større enn et SMR kraftverk, men produserer kun 73% av energien til kjernekraftverket.
Det vil være en forbrytelse både mot Finnmarks sårbare natur samt mot fremtidige generasjoner, å slippe løs energiutbygging basert på naturødeleggende vindkraft. Særlig når en samtidig vet at alternative løsninger uten naturødeleggelse ligger klar på beddingen.
Det ser ut som om regjeringen er fast bestemt på å ødelegge så mye natur som overhode mulig, før bedre alternativer feier vindmøllene på havet.
Utflytting, dårlig kommuneøkonomi og mangel på nye interessante arbeidsplasser er noen av hovedårsakene til denne massive interessen fra kommunene. Men noen millioner i dag kan ikke være bestemmende når fylkets fremtid skal avgjøres.
Våre handlinger påvirker livet til fremtidens generasjoner. Derfor er det utrulig viktig at naturen forvaltes med klokskap med et evighetsperspektiv som bakteppe.
Forslag til fremtidig strømløsning for Finnmark

Bildet over viser en skissetegning av et Hitachi SMR kjernekraftverk
I tillegg til dagens vannkraft, etableres et tilstrekke antall SMR kraftverk strategisk plassert i fylket som vil dekke dagens og fremtidig kraftbehov samt sikre videre utvikling mht bosetning og næringsliv både i nær og fjern fremtid.
Kortreist strøm vil i tillegg øke leveringssikkerheten og spare naturen for unødvendige ødeleggelser.
Distribusjon av kraften knyttes så langt som mulig til eksisterende strømnett i fylket.