I forbindelsen med klimadebatten er det fremmet mange forslag fra «kreti og pleti» om hva som må gjøres for å redde kloden.
Det kan av og til høres ut som om at bare vi i Norge greier å gjøre de rette grep så er kloden reddet. De mest ytterliggående forslagene har gått ut på å slutte å spise kjøtt fordi kyrne promper for mye metangass. Samtidig nevnes intet om at det tyter ut metan fra bakken over hele Sibir.
Videre må vi gå over til å spise mer plantemat for å berge klimaet. Ingen snakker om hvilken negativ helseeffekt dette vil få på befolkningen p.g.a. mangelsykdommer.
Og så har vi storsatsingen på veiutbyggingen. Den må for all del stanses – CO2 utslippet fra biltrafikken ødelegge klimaet, må vite. At bilparken skal være utslippsfri innen 10 år blir elegant oversett.
Og så har vi skammen da. Her skal alle skamløse virkelig få føle skammen på nakken, både flyskam, matskam og all slags skam. Det hele har tatt helt av og alle klimafantaster roper halleluja.
Verden står over for en klimakrise som må handteres av verdenssamfunnet. Alle som er nogenlunde våkne må innse at vi ikke kan ture frem som vi i dag gjør. Greier vi ikke å få ned CO2-utslippene vil kloden vår over tid kunne bli ulevelig å bo på. Derfor er alle nasjonale tiltak som hittil er gjennomført for å redusere klimaskadelig utslipp vel og bra. Men i den store globale sammenheng er det som smårusk å regne. Vi kan slå av lysene og holde pusten til vi dør hele gjengen. Det vil knapt flytte klimaet en millimeter fremover. Her trengs det mye sterkere lut til, utført i fellesskap verden over.
Den mest forurensende måten å produsere energi på er gjennom bruk av kullkraftverk. I fjor hadde kinesiske kullkraftverk et CO2-utslipp tilsvarende 51 ganger hele Norges totale klimautslipp.
Listen over utslipp, i henhold til arbeid utført for FN, viser at øverst på den listen står Kina med 22%, deretter USA med 18 og Europa med 11%. Norge ligger på 41 plass med sine 0,3%.
Derfor må vår innsats rettes mot værstingene. I vår nærhet har vi mange land som i dag driver kullkraftverk. De nærmeste er Russland, Ukraina, Storbritannia, Tyskland og Polen.
Istedenfor å nekte folk et kjøttmåltid, kan vi rette vår innsats med penger og kompetanse på tiltak som virkelig vil gi resultater. Det er å få erstattet dagens kullkraftverk med energi produksjon som er mindre forurensende. Vi har f.eks. kjernekraftverk utslippsfri for CO2, vi har solenergi, vindkraft, flo og fjære. Vi lever opp på en planet som like under overflaten inneholder en glødende masse. Denne jordvarmen burde være en mulighet for å skape nyttig energi. Inntil alle disse mulighetene er fullt utviklet kan effektiv utnyttelse av gass og olje utgjøre en mellomløsning.
Når vi sammen med verdenssamfunnet har fått lagt ned alle kullkraftverk på kloden, ca. 1500 stykker av en viss størrelse, kan vi begynne med pinsettarbeidet her hjemme. Men først må vi gjennomføre de globale tiltakene som virkelig monner.