Mens nåværende ordfører i Porsanger jobber for å få lagt ned 20-30 arbeidsplasser i kommunen, har jeg lyst til å berette litt om det arbeidet som for 15 år siden ble gjort for å få disse samme arbeidsplassene etablert i kommunen. Nemlig kampen om å få hovedadministrasjonen til FEFO lokalisert til Lakselv.
Den 1. juli 2006 tok FEFO formelt over forvaltningsansvaret fra Statsskog.
FEFO sitt oppdrag var å gjennomføre de lovpålagte oppgavene ihht Finnmarksloven. Jobben besto i å forvalte naturressursene i Finnmark på en bærekraftig, balansert og økologisk måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift og samfunnsliv.
Statsskog var den gang lokalisert i Vadsø og Alta. Med opprettelsen av FEFO ble lokaliseringen av en ny hovedadministrasjon satt i spill og lokaliseringskampen var igang. Alta og Vadsø ønsket selvfølgelig å beholde arbeidsplassene sine. Kautokeino meldte seg på kampen, det samme gjorde Porsanger.
Porsanger er den tredje største og mest folkerike kommunen innenfor det samiske språkforvaltningsområdet. Allerede i 1991 definerte kommunen seg som en trespråklig og tre kulturell kommune.
Sametinget hadde gjort følgende fordeling av sine funksjoner til de ulike samiske kommunene i fylket.
Karasjok hadde fått Sametinget, Kautokeino viktige samiske institusjoner innenfor kunst og utdanning, Tana hadde fått den samiske tingretten og Nesseby fikk ansvaret for næringsdelen.
Porsanger som den mest folkerike kommunen av de 5 samiske kommunene, hadde ennå til gode å få tildelt noen samiskrelaterte funksjoner som gav arbeidsplasser. Derfor var dette hovedargumentet da vi krevde at Porsanger skulle få FEFO sin hovedadministrasjon lokalisert til kommunen.
Hovedmålsetningen var å få Sametinget til å støtte vårt kandidatur. Hele det politiske miljøet i Porsanger støttet opp om arbeidet, men det var en som sviktet da siste innspurt skulle gjøres før beslutningen ble tatt.
Før møtet på Sametinget hadde jeg avtalt med AP sin gruppeleder i kommunestyret i Porsanger om at vi sammen skulle møte noen av partigruppene på Sametinget. Men han sviktet. På vei over vidda fikk jeg en telefon fra Kjetil Hanssen. Beskjeden var at han måtte melde avbud, han skulle på jakt. Selvom han sviktet gjorde ikke sametingsrepresentantene fra Porsanger det. Både Josef Vedhugnes (AP) og Olaf Elliasen (SP), gjorde en kjempe god jobb for kommunen sin.
Selv om undertegnede i kraft av sin stilling som ordfører var den som frontet kommunen i saken, var resultatet helt avhengig av mange andre gode hjelpere.
Foruten det politiske miljø fra Porsanger vil jeg nevne noen personer som spilte en viktig rolle for at vi vant kampen. Han som alltid satt ved siden av meg i bilen på oppdrag, var næringssjef Heintz Valvatne. Han var alltid der med gode innspill og fungerte også som djevelens advokat når han mente det var nødvendig.
Så hadde vi 3 personer som gjorde en særdeles viktig jobb. De utformet et veldig slagferdig og informativt prospekt hvor alle argumentene som talte for Porsanger ble presentert. Dette viste seg å være svært viktig i arbeidet for å overbevise Sametingets representanter om hvorfor Lakselv burde få sete for FEFO.
Disse tre var Svein Sjøveian, ildsjel nummer én i Porsanger, alltid klar når det gjaldt å fremme saker som kunne utvikle Porsanger. Den andre var Trond Langedahl, en særdeles kreativ og ihuga porsangergutt og til slutt Robert Øvervold fra Trykkeriservice i Lakselv med sin fagkompetanse.
Jeg som ordfører hadde lovet betaling til de tre gutta som jobbet med prospektet, men med en betingelse. Dersom Porsanger vant skulle de få betaling for jobben. Tapte Porsanger ble det null og nada.
Dette falt i dårlig jord hos Kjetil Hanssen. At ordføreren tok seg til rette å lovte bruk av kommunale midler uten en politisk behandling, var helt uakseptabelt. Summen det var snakk om var mindre enn 10.000 kr.
Da gutta hørte om bråket sa de fra seg betalingen og gjorde jobben gratis.
Etter tilrådning fra Sametinget vedtok styret i FEFO, under ledelse av Erling Fløtten, enstemmig den 1. juli 2006 at hovedadministrasjon for FEFO skulle legges til Porsanger. Videre ble det vedtatt at alle nyansatte skulle ha sin arbeidsplass i Porsanger, samt at alle som allerede var ansatt i Statskog skulle tilbys overgang til FEFO med fortsatt nåværende lønn, arbeidssted samt faglige oppgaver.
Vedtaket skapte irritasjon blant enkelte i Porsanger som så for seg veldig få ansatte i Lakselv.
Selv synes jeg vedtaket var fornuftig. Det tok de menneskelige hensyn til de ansatte i Vadsø og Alta, samtidig som det sakte men sikkert ville skape nye arbeidsplasser i Lakselv.
Til de utålmodige måtte jeg berolige med noen optimistiske ord: «Ta det bare med ro, om 10 til 15 år vil vi ha mellom 20 – 30 kompetansearbeidsplasser i Lakselv ansatt i FEFO!»
I dag jobber det 22 høyt kvalifiserte ansatte i det nye, flotte signalbygget midt i Lakselv.
På siste kommunestyremøte den 17. mars d.å., fremmet ordfører Aina Borch forslag om at kommunen skulle melde seg ut av FEFO. Konsekvensene vil bli at dagens 22 kompetanse arbeidsplasser vil forsvinne. Porsanger ut av Finnmarkseiendommen, FEFO sin administrasjon ut av Porsanger. Heldigvis ble behandling av forslaget utsatt.
Tidligere i sin ordfører karriere har ordfører Aina Borch både foreslått GP sine areal på Porsangmoen omgjort til hytteområde. Hun har i tillegg støttet Avinor sjefen da han fremmet forslag om rullebanekutt på Banak. Hans forslag var at Banak både skulle gjøres om til en kortbane om vinteren samt redusert banelengde på sommeren. Totalt ødeleggende på fremtidig bruk av Banak som interkontinental flyplass innenfor frakt og reiseliv. Fullstendig galematias både for næringsliv og utvikling av Finnmark og Porsanger!
Det er ikke hennes skyld at hun ikke fikk det som hun ville. Det kan vi bl.a. takke H/Frp regjeringen for.