Etter at Avinor ble stoppet i sine ulike kuttplaner med hensyn til banelengden på Banak, skjer det i de nærmeste dagene to veldig hyggelig hendelser som berører utvidet bruk av Lakselv lufthavn Banak.
Den ene er opprettelsen av en ukentlig flyfraktrute med sjømat fra Lakselv til Gardermoen, den andre er ferdigstillelsen av Seawalken i Hamnbukt.
Flyfraktruta er kjempebra for transport av fersk og levende sjømat til verdensmarkedene i sør og vest. Men for markedene øst for oss vil det ideelle være direkteflyginger fra Banak. Dette vil gi kostnadsbesparelser og økte inntekter til næringslivet, nye arbeidsplasser i fylket, bedre kvalitet for kundene og betydelig redusert CO2 utslipp til atmosfæren.
Dette oppnås ved å ta ned halvfulle langdistanse fraktfly fra europeiske flyplasser som passerer nesten rett over hodene våre på vei til Asia. De markedene med størst vekstpotensialet for sjømat ligger øst for oss, særlig etter at Kina igjen ønsker oss velkommen.
Ved ferdigstillelsen av Seawalken er forholdene på sjøsiden tilrettelagt for igangsetting av snuoperasjonene for cruiseturismen over Hamnbukt. Med stadig større cruiseskip vil det bety økt behov for større fly for å bringe turistene til og fra lufthavna.
De to første snuoperasjonene krevde bruk av én Jumbo og fire andre mellomstore flymaskiner ved hver av operasjonene. Større cruiseskip med 2500 – 3000 turister ombord vil kreve adskillig flere Jumboer samtidig på Banak.
Dagens bakkeoperative forhold på Banak er både utilstrekkelig og uforutsigbar. Manglende tilgjengelig sivil flyoppstillingsplass for større fly, manglende snuplasser i forlengelsen av begge rullebaneender samt en ny taksebane for fly i tilknytning til den nye flyoppstillingsplassen, er investeringer som er tvingende nødvendig å få gjennomført.
Uten disse investeringene vil operatørene av de største flytypene være tvunget til å benytte forsvarets infrastruktur, både ved landing, avgang og parkering. Dette gir en forutsigbarhet tilnærmet lik null.
Skulle forsvaret få bruk for den militære oppstillingsplassen, vil sivil bruk bli nedprioritert. Dersom beredskapsflyene på Bodø må flyttes midlertidig til Banak p.g.a. Putin, er den militære flyoppstillingsplassen stengt for all sivil bruk.
Dersom det står en Jumbo eller Antonov 124 på oppstillingsplassen til forsvaret, er flyplassen stengt for landing eller avgang for flytyper større enn Dash8. Detter er krav fra Luftfartstilsynet som et kompenserende tiltak for å ivareta flysikkerheten.
Vedlagt følger brev fra Luftfartstilsynet til Avinor som anskueliggjør de begrensinger med hensyn til de operative forhold med en flytype tilsvarende B747-jumbojet parkert på den militære flyoppstillingsplassen. Ref kulepunkt 4 i brevet – Brev til Avinor 110816
Slike forhold kan ikke tilbys næringsaktører som ønsker å satse på Banak. De vil kreve forhold som gir 100% funksjonalitet og forutsigbarhet. Slik er det ikke på Banak i dag.
I gjeldende masterplan fra Avinor for Lakselv lufthavn Banak, er det lagt inn utvidelsesplaner av sivil flyoppstillingsplass på ca. 23.500m2 samt en ny sivil taksebane. I tillegg har Avinor i brev til Porsanger kommune av 02.03.2016, link nedenfor, beskrevet størrelsen på nye snuplasser i hver rullebane ende til å være i en størrelse av 9.100m2. Kostnadene var anslått til totalt 36 mill. kr. Dvs. en kvadratmeterpris på rundt 2000 kr.
Avinor sitt brev til Porsanger kommune, tiltak 13: brev pk 160303 v2
Ut fra denne kvadratmeterprisen vil beskrevet utbygginger totalt koste rundt 93 mill. kr. Alle som kjenner til byggegrunnen i Lakselv vet at kostnadene er betydelig lavere enn ellers i landet. Dette p.g.a. byggegrunnens beskaffenhet. Dette viste seg tydelig for tilsvarende byggevirksomhet på flyplassområdet, hvor kvadratmeterprisen lå på under 1000 kr.
For at det skal være mulig å få regjeringen til å gå inn med nødvendig finansiering av utbyggingen på Banak i neste års budsjett, er det nødvendig at anslåtte investeringskostnader blir kvalitetssikret og synliggjort av fagfolk som kjenner forholdene på flyplassen bedre enn de fleste. Disse fagfolkene finnes lokalt.
Jeg håper derfor at Porsanger kommune tar tak i saken, finner penger til finansiering av arbeidet med å fastslå de virkelige investeringskostnadene. Det haster å få dette gjort før sommerferien.
Kostnadene for dette arbeid tilsvarer et par månedslønninger til toppen i kommunen.