Trivsel skapes av og blant mennesker. I ledige stunder elsker finnmarkingene å samles og flire i lag. Av og til kan det gå på livet løs. Under et Oluf forestilling i Honningsvåg var det en tilskuer som ikke greidde å stoppe og le. Til slutt måtte vedkommende bæres ut ellers hadde innbyggertallet blitt redusert med ytterligere én.
1 – Hva må til for at vi skal trives?
Vi må føle trygghet som en likeverdig del av en nasjon Norge. Vi må ha arbeid som vi trives med og ha lik tilgang til tjenester som resten av landet. Vi må ha gode private og offentlige kulturtilbud og vi må føle at vi blir behandlet som likeverdige nordmenn.
2 – Økt bosetning gir økt trygghet
Finnmark grenser til Russland som i de siste årene har vist stor appetitt på naboenes områder. Det ser man skje mot Ukraina. Russland har i tillegg til Krim overtatt to regioner og truer med å gå til krig mot resten av landet. Georgia har også mistet landområde til Russland.
For å unngå at Putin får appetitt på våre områder, må det bo tilstrekkelig mange mennesker i fylket. Dette sammen med et tilstedeværende forsvar og aktivt næringsliv vil signalisere at området skal forsvares.
3 – Opplæring- og barnehagetilbudet i småsamfunnene
Befolkningsutviklingen i vår nordligst landsdel er skremmende. Når det i løpet av et år er kommuner uten fødsler, bør varsellampene blinke rødt for våre myndigheter.
Selv i tyntbefolkede områder lik våre i Finnmark, må storsamfunnet akseptere at mindre skoler og barnehager har livets rett selv med få elever og færre antall barn. Selv med økte enhetskostnader må samfunnet være villig til beholde disse. For legges disse ned er det ensbetydende med å legge ned bygda. Det første unge familier etterspør når de skal slå seg ned et sted, er i tillegg til arbeid om der finnes gode barnehage- og skoletilbud til barna.
Nedleggelse eller utvanning av skoletilbud resulterer i at ungdommen søker seg bort, utdanningstilbud forsvinner og et levende og aktivt samfunn blir avfolket. Dette skjer i dag da fylkespolitikerne reduserte bl.a. LOSA-tilbudet, et opplegg for første år på VG-skole. Et ektefødt finnmarksbarn. Resultat – økende fraflytting.
Når NRK og TV2 allerede i april/mai begynner å sende badebilder sørfra, mens man i Finnmark fortsatt fjerner snøen som falt om natta, er dette med på å øke flyttestrømmen sørover.
Vær og klima kan man ikke gjøre noe med, men man kan komme med kompenserende tiltak. Innføring av ekstra feriedager i tillegg til normal sommerferieperiode knyttet opp mot billige flybilletter, vil kompensere noe for den lange vinteren og korte sommeren og få ungdommen til å bli.
4 – Naturressurser og arbeidsplasser
Vi ønsker å skape vekst og utvikling i Finnmark av egne naturressurser. Snøhvit er et godt eksempel. Etter at Melkøya fikk terminalen for ilandføring av gassen fra Snøhvit, har Hammerfestregionen opplevd en blomstring og utvikling uten like. Det ble gjort mulig gjennom et skattegrep fra Stortinget.
Derfor blir jeg så inderlig forbannet når jeg opplever at sentrale myndigheter kun vektlegger industriens bedriftsøkonomiske argumenter og overser de samfunnsmessige nytteeffekter for nærsamfunnet kan få av naturressursene våre. Vedtak rundt Johan Castberg feltet er et grelt eksempel.
Hva skjer dersom finnmarkingen blir premissleverandør for egen utvikling og selv får styring med våre ressurser?
Krabbefisket i fylket er en ressurs kun tilgodesett fiskere med fartøy registrert i fylket og med eier innført i fiskermanntallet i Finnmark.
På åtte år er eksportverdien av kongekrabbe fra Finnmark økt fra vel 150 til rundt 950 millioner kr. i året. Prisen til fisker er øket fra 75 til 420 kroner pr kilo for den beste krabben.
Dette bidrar til at én full krabbekvote er verd rundt 750.000 kr. I kombinasjon med aktivitetskravet bidrar dette til at hundrevis av små sjarker i Finnmark forer landindustrien i Finnmark med milliardverdier årlig. En fiskeribedrift i Finnmark har fra 2016 til 2021 økt omsetningen 13 ganger på kongekrabbe og skapt nærmere 100 arbeidsplasser langs kysten og i fjordene.
Krabben har skapt lys i husan på små steder i de indre fjordområdene i Varanger-, Tana-, Lakse- og Porsangerfjorden. Nå jobbes det med oppstart av fóring av undermåls krabbe istedenfor å hive den tilbake på sjøen.
Kongekrabben er en av mange suksesshistorier fra Finnmark der aktørene spiller godt sammen. Landindustrien er innovativ og fremoverlent. Det er bygget økt kompetanse hos fiskerne, mottaksanleggene, eksportørene, pakkeriene, transportbedriftene, på flyplassene, hos flyselskapene og speditørene, og ikke minst hos kundene i mottakerlandene.
Summen av dette har bidratt til en betalingsvillighet i de internasjonale markedene der Finnmark er vinneren, og merk Finnmark er nærmest disse markedene luftveien.
Hjelp oss med nødvendig infrastruktur og riktige rammebetingelser så skal vi klare resten sjøl.