En mulighetsanalyse for Nord Norge

7. mai 2019 kl. 18:17

 

Fiskeværet Kamøyvær

Oljekrisen i 2014 resulterte i at mange arbeidsplasser gikk tapt. De fleste oljerelaterte arbeidsplasser er etablert på Vestlandet. Årsaken er at Nordsjøen med sine oljeressurser ligger nærmest Vestlandet og at det var her oljen først ble oppdaget. Derfor traff krisen Vestlandet hardest.

Nord-Norge har alltid hatt rike naturressurser. Vår Herre har vært raus med oss nordlendinger. Han har gitt oss rikdom utenfor vår langstrakte kyst i form av mat og energi. Han har i tillegg plassert vakker natur og attraktive naturfenomen som nordlys og midnattsol i nord og mye mer.

Det er mye som går godt i nord, men mye kunne gått bedre. Finnmark sitter på enorme naturrikdommer, men har samtidig den største fraflyttingen av andel unge mennesker i landet. Uten ungdom ingen fremtid. Vi ligger nederst på stort sett alle statistikker. Dette skjer selv om råstofftilgangen og derigjennom muligheten for arbeidsplasser og verdiskapning skulle tilsi det motsatte. I framtiden må vi bli flinkere til å omsette mulighetene til verdier.

Selv om naturressursene ligger i nord, har de største verdiene i altfor stor grad kommet andre enn Nord-Norge til gode. Der er derfor vanskelig å se for seg en positiv utvikling som ikke også inkluderer at Nord-Norge i større grad aksler rollen innen marin verdiskaping.

En mulighetsanalyse for landsdelen basert på landsdelens råstoffressurser.

På samme måte som verdiskapningen og arbeidsplassene fra oljen i Nordsjøen i størst monn har tilfalt Vestlandet, er det nå på tide at Nord-Norge får sin rettmessige andel av arbeidsplasser og verdiskapning fra råstoffet landsdelen besitter.

Mitt ønske er å få gjennomført en mulighetsanalyse for Nord-Norge sett med nordnorske øyne. Hva har vi og hva er nødvendig av nye investeringer og politiske grep for at landsdelens næringsliv og befolkning får en større del av sin egen kake enn hva som nå er tilfelle?

For å oppnå det må saken løftes opp på topp nivå. Det betyr storting eller regjering.

Globale klimaendringer vil skape økende fordeler for Nord-Norge

Trykket mot nord vil øke ettersom klimaendringen skjer. Økende havtemperatur i sør vil flytte fiskeslag og oppdrett nordover.

Mat må alle ha, også de som bor lengst fra oss. Nordområdene vil få økende betydning som matleverandør til verdens befolkning. Våre produkter eksporteres i dag til alle deler av verden. Vi har mulighet til å nå de største markedene i Asia og USA i løpet av timer istedenfor dager. Nordområdene ligger nærmest de største markedene i verden. Nå er det opp til oss å gripe mulighetene.

Eksempler på områder som bør analyseres

Ubehandlet vs. behandlet råstoff: – Å sende ubehandlet fisk kloden rundt for bearbeidelse, for så å få den samme fisken i butikken i fiskeværet der den først kom på land, er motsatt av grønt skifte og samtidig med på at vi gir fra oss muligheten for lokal verdiskaping.

I det siste er det også bekreftet fra næringslivet selv, at økt lokal bearbeiding av havets ressurser gir økt inntjening for de lokale bedriftene. Økt videreforedling trenger mere arbeidskraft. Det igjen vil bety flere lokale arbeidsplasser. Når økt videreforedling gir økt lønnsomhet for laks, vil det samme sannsynligvis være tilfellet for andre fiskeslag, f.eks. hvitfisk.

Rødspette kan puste gjennom huden, og om man holder den fuktig kan den transporteres levende uten vann til markedene i for eksempel Asia. Perfekt for flyfrakt! Levende fisk betales mange ganger bedre enn død fisk, ref. kongekrabbe.

Konsekvensene kan bli mange nye arbeidsplasser i mange fiskevær langs kysten.

Endring av kvotefordelingen: – De fleste landanlegg blir forsynt av den lokale kystflåten. Dersom økt videreforedling får som konsekvens et økt behov for råstofftilgang til disse anleggene, må en enten se på mulighetene for økte kvoter til kystflåten eller en større styring av havfiskeflåten til å måtte levere fangsten til nærmeste mottaksanlegg på kysten i nord.

Utbedring av havneforholdene: – En konsekvens av dette igjen vil nødvendiggjøre utbedring av havnene som muliggjør at de større havfiskefartøyene skal kunne levere fangsten sin der. Kystflåten er mer sårbar overfor uvær enn havfiskeflåten. Derfor vil slike utbedringer kunne forhindre unødvendig driftsstans for bedriftene på land.

Utbedring av transportkorridorene: – En annen ting man er nødt til å få utbedret er transportkorridorene fra bedriftene til hovedvei og flyplass. Vei og tunellstandarden er en kritisk faktor for de som driver næringsvirksomhet på mange steder langs kysten. En god infrastruktur er alfa og omega for å kunne lykkes for de som driver næringsvirksomhet ute i distriktene.

Nærmest verdensmarkedene: – Som tidligere nevnt ligger Nord-Norge nærmest de største globale markedene. Med en flytid på 7-8 timer nås alle viktige steder i Asia og USA. Dette er mitt hjertebarn som jeg ikke kan la være å nevne. Vi har produktene markedene etterspør og vi ligger nærmest markedene. Hvorfor i all videste verden skal vi øke transportkostnadene og forlenge transporttiden ved å fly eller trailer varene til Gardermoen eller Helsinki for så å få det transportert videre med fly derfra. Det er ødeleggende for klima og vi holder livsfarlige utenlandske trailere på norske veier som forårsaker trafikkulykker og slitasje på veisystemet vårt. Og i tillegg er det fullstendig unødvendig.

Fraktfly B767-3YO ER

Klargjøring av flyplasser for interkontinental fisketransport: – Vi har i Nord-Norge minst tre til fire flyplasser som med tilrettelegging kan benyttes. «Det er ikke mulig» sier de fra OSL. Årsaken skal være at russiske myndigheter ikke vil tillate overflyging av russisk territorium fra nordnorske flyplasser. Det er litt rett men ikke helt.  Russiske fly vil få fly over eget territorium, kinesiske fly vil få fly over russisk territorium og amerikanske fly vil få fly fisk til USA.

Lakselv lufthavn – Banak: -har allerede bevist at det å transportere sjømat med fraktfly er fullt mulig og har store fordeler med hensyn til kvalitet og lønnsomhet. Hittil har flyfrakten gått med eget fraktfly til Gardermoen for omlastning til utenlandske destinasjoner. Dødeligheten ved transport av krabbe beregnet for Sør Korea ble halvert fra 7 til 3,5 % sett i forhold til å traile krabben til Helsinki og videre derfra med Finnair til Sør Korea.

Men omlastingen på OSL har synliggjort sårbarheten til opplegget. Dersom det oppstår forsinkelser mellom korresponderende fly til/fra OSL, kan man risikere at levende sjømat, som kongekrabbe, blir stående igjen med de konsekvenser det medfører. Det skjedde.

Denne risikoen er ikke-tilstedeværende med direktefly fra nordnorske flyplasser. Erfaringen så langt viser at ingen fraktflyginger mellom Banak og Gardermoen har måtte kanselleres p.g.a. dårlig vær i den tiden denne flygingen har foregått, det være seg både vinter som sommer. Regulariteten til aktuelle flyplasser er tilnærmet 100%.

Men skal vi få til direkte flyfrakt med de flytypene som benyttes til interkontinentale flyginger, må de enkelte flyplassene bli tilrettelagt for den type flyging både flyoperativt og bakkeoperativt.

Banak har vist vei og har allerede etablert mye av den infrastruktur og tjenester som trengs. Der er investert i en fraktterminal og anskaffet nødvendig bakke- og handlingsutstyr for handling og lasting av større fraktfly. Flyplassen har opplært personell for den type jobber.

Men flyplassen trenger ytterligere investeringer av infrastruktur på bakken for å kunne fungere uten begrensninger. Banen må forlenges med ca. 100 meter mot nord og en snuplass i hver ende av banen må bygges. Samtidig er det nødvendig med en betydelig utvidelse av flyparkeringsplasser på sivil side. Operative begrensinger og uforutsigbarhet ved å benytte militær flyoppstillingsplass gjør at all sivil aktivitet må legges over på sivil side.

Det bør også kunne tilbys brennstoff til konkurransemessige priser.

Krabbetransport fra Banak

Andøya flyplass: – Flyplassen har i sin umiddelbare nærhet en storprodusent av oppdrettslaks. I tillegg ligger flyplassen i en fiskerikommune. Ny aktivitet på flyplassen som interkontinental frakt av sjømat og turister vil kunne fungere som en motvekt til de negative hendelsene befolkningen har følt gjennom flyttingen av forsvarets aktivitet til Evenes.

Selve flyplassen ligger svært godt til rette. Rullebanen er tilnærmet like lang som Banak, utflygingssektorene er rene og uten fjernhindringer. Men flyplassen mangler det meste av infrastruktur og plassutstyr som er nødvendig for å handle store fraktfly. Banak har klart mye av det, så det er intet som skulle tilsi at ikke Andøya skulle klare det samme.

Bodø flyplass: – Ny flyplass skal bygges, det er bare å påse er at flyplassen bygges for også å kunne fungere som interkontinental fraktflyplass.

Evenes flyplass  – Det eneste som kan stoppe interkontinental flyoperasjoner er mangel på tilgjengelig areal nå forsvaret har fått dekket sitt behov.

Tiltak for å holde på ungdommen

Norsk ungdom kvier seg for å jobbe i den tradisjonelle fiskeindustrien. Mange ønsker å ta seg en utdannelse og få seg en jobb som står i forhold til denne. Da må det ligge et innovativt næringsliv som skaper store verdier, i bunn. Et kompetansebasert næringsliv med høy verdiskaping vil tilby godt betalte jobber. Det vil friste ungdommen til å bli.

Nøkkelen til kompetansearbeidsplasser i nord er å drive med forskning på marin verdiskaping, ikke minst i fjordene. Vi må forske fram prosesser og produkter som f.eks. gjør tare og kongekrabbe mer verdifull. Man kan opprette undervannsparker i fjordene bestående av kunstige rev, store steinbiter og andre fiskeslag, etc., som yrer av liv og som turister kan dykke i.

Nøkkelen er at man setter av forskningsressurser for å studere muligheter i fjordene med fokus på verdiskaping.

I tillegg krever avansert videreforedling og annen produksjon med høy verdiskaping tilgang på kompetente folk. Hvordan skal vi sikre at verdiskapingen fra f.eks. kongekrabben blir enda høyere i framtiden, uten at det økologiske fotavtrykket øker?

Hvor nært ressursen må forskningen foregå for at mulighetene skal avdekkes? Hvor mange må det bo på en plass for at ungdommene skal ønske å etablere seg der? Og hvilke fysisk og kunnskaps-infrastruktur må Staten satse på? Slike spørsmål må en mulighetsanalyse tørre å mene noe om.

Nord Norge må stå sammen

For å få til endringer hvor flere arbeidsplasser og større del av verdiskapningen av det vi produserer skapes i nord, må det kjempes og vinnes mange slag.

Ingen gir frivillig fra seg goder de har vunnet og besittet over lang tid. Den eneste måten Nord-Norge kan vinne en slik sak på, er at Nord-Norge står sammen.

I min tid som ordfører deltok jeg i flere møter med andre ordførerkollegaer fra Høyre. Vestlandspolitikerne har vært flink til å fremsnakke landsdelen sin og derigjennom tilført landsdelen mange arbeidsplasser og statlige investeringsmidler til ny infrastruktur. Det er nok å telle tuneller.

Vi fra nord har ikke vært like flinke. Jeg spurte derfor en av vestlandsordførerne hva de gjorde som fikk tilført landsdelen sin så mye.

Han fortalte meg at i viktige saker glemte de partitilhørighet og tenke kun sak. De ble tverrpolitisk enig om saker de skulle kjempe for, og begynte deretter å bearbeide sine respektive stortingsrepresentanter og sine folk i regjering. De greidde å etablere flertall i Stortinget og fikk sakene sine igjennom.

I Nord-Norge har vi ikke kultur for en slik tverrpolitisk samarbeid til fremme for landsdelen. Vi klarer ikke å se at naboen får noe vi selv ikke får, og vi får kuldegysninger bare ved tanken på å samarbeide med våre politiske motstandere. Derfor flytter ungdommen sørover, derfor tømmes små lokalsamfunn.

Greier politikerne i landsdelen ikke å stå sammen svikter de både landsdelen og ungdommen sin.

Mitt engelske favorittlag, Tottenham, har et motto som jeg synes er utrulig bra: «To dare is to do!» Det synes jeg vi i nord skal annektere.

  • 2 kommentarer
Tilbake

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *