Bør ikke redelighet kunne råde selv under en valgkamp?

Gamleordføreren og kongekrabben fra Porsangerfjorden

Skal det være enklere og mer tilgivende for en topp politiker å kunne komme med uriktig påstander under en valgkamp, eller skal man kunne kreve at ærlighet alltid skal råde også for våre øverste tillitsvalgte? Stortinget kan kaste en regjering dersom den fremsetter usannheter. Bør ikke det samme gjelde for de som ønsker seg på Stortinget?

Formueskatten

Regjeringen er blitt kritisert i sterke ordelag for å føre en politikk som skaper milliardærer og øker forskjellene i samfunnet. Dette skjer ved å redusere formueskatten for næringsdrivende, påstår de rødgrønne. Mindre til Staten, mer til milliardærene.

Formuen til en bedrift er ikke penger på konto til bedriftseiernes private forlystelse. Leder av bedriften Feiring Bruk, en bedrift som  er masseforvalter og totalleverandør til vei og bygging av grunn, forklarer veldig godt i et intervju i Romerike Blad forleden, hva begrepet «formue» er for henne: «Formuen til min bedrift er ikke penger på konto eller penger som kan brukes. Mesteparten av verdiene våre er stein og grus.» Det samme gjelder for de aller fleste bedrifter i Norge.

De fleste bedriftseiere har sterk tilhørighet og patriotisme til sitt lokalsamfunn og er ofte positive støttespillere i sitt nærområde og langt fra noen pengetørste kapitalister. Bedriften er i mange tilfelle den viktigste arbeidsplassen til de som bor der, spesielt i strøk med spredt bosetning.

Rettferdighet.

Det verste med formueskatten er etter min mening allikevel den urettferdige forskjellbehandlingen norskeide bedrifter blir utsatt for i forhold til utenlandskeide bedrifter i Norge.

Er det virkelig rettferdig at en norske bedrift skal betale formueskatt når en tilsvarende bedrift rett over gata slipper fordi den har utenlandske eiere?

Er det rettferdig at en bedriftseier i en nystartet eller en «små og mellomstor» bedrift blir tvunget til å ta opp lån for å betale formueskatt dersom bedriften et år skulle gå med underskudd?

Halvsannheter – usannheter

Hvor langt skal man akseptere påstander av halvsannheter eller i verste fall direkte usannheter, som med viten og vilje blir fremsatt for å vinne velgere?

Arbeiderpartiet har for å nedsnakke regjeringen, gjentatte ganger hevdet at Norge har hatt en fallende eksport de siste årene. «Eksporten faller som en stein» er måten AP-lederen formulerer det. I følge Statistisk Sentralbyrå er dette fullstendig feil. Statistikken viser derimot tvert om at fastlands Norge aldri har hatt høyere eksport enn i inneværende år. Hvorfor kommer de med slike påstander når de vet de er feil? Se vedlagt diagram under.

Det er synd at noen føler seg presset til å fremlegge usannheter i en valgkamp for å vinne makt. Det skulle være unødvendig i Norge.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *