Tragisk ulykke på Laksefjorden
3 unge fiskere omkommet.
Hoppet overbord for å redde seg fra brennende båt – Skipper Akselsen, Kjøllefjord, om de dramatiske hendinger.
Natt til mandag hendte det en tragisk ulykke ute på Laksefjorden da 3 mann omkom under brann om bord i Mk «Risfjord» av Kamøyvær. Det var Erling Lund, Bekkarfjord, ugift, men sto akkurat i ferd med å skulle gifte seg, Georg Larsen, Kjøllefjord, tilflyttet fra Skjervøy, nylig gift og ventet sitt første barn, begge disse to var først i 20-årene, og Arnljot Rasmussen, Storbukt, Honningsvåg, som var i 40-årene og etterlater seg hustru og 3 bar.
Mk «Risfjord», som tilhører Kamøyvær fiskeproduksjonslag, var nylig utleid til skipper Erling Akselsen, Kjøllefjord, og han hadde akkurat gjort klar for seinotfisket. Erling Akselsen gir i en samtale med «VA» (Vestfinnmark Arbeiderblad) mandag denne skildringen av ulykken:
Vi gikk ut fra Kjøllefjord med Mk «Risfjord» natt til mandag (den 25.7.1955) ved 1-tida. Jeg lå akter i kahytten og strekte meg på køya da jeg i 3:30-tida hørte noen mistenkelige lyder jeg ikke kjentes ved. Idet skulle gå opp av kahytten, så jeg tilfeldigvis gjennom et lite hull i ruffen akter åpen varme og sprang straks på dekk. Jeg sprang forut og ropte ned i lugaren at det var varme løs og derfra opp i rorhuset hvor rormannen ennå ikke var blitt oppmerksom på at det var oppstått brann. Jeg slo bakk i maskinen og alle mann var på dekk. Da jeg skulle snu meg akterover, så jeg nå åpen ild som slo ut gjennom notlinet, og så også samtidig at dorryen vi hadde på slep, var borte. Fanglina hadde selvsagt brent av og dorryen lå da ca. 1000 meter av. Vi ble da enige om, sier Akselsen, å forsøke og snu for dermed å få tak i dorryen, den eneste måten vi i øyeblikket så ut til å redde oss på. Men idet vi dreide unna vinden og fikk den inn akter, slo varmen opp i rorhuset med voldsom kraft. Jeg fikk slått av regulatoren, men fikk ikke stoppet motoren før vi alle måtte forlate denne plassen.
Akselsen forteller videre at han begynte å kle av seg med tanke på at han skulle hoppe uti og legge på svøm etter dorryen. Men han innså snart at avstanden var for stor og at han ikke ville greie det. Det var også en del småskavl på sjøen. Den omkomne Georg Larsen mente imidlertid at han skulle forsøke å svømme bort til dorryen. Akselsen rådde han fra det, men Larsen hoppet likevel uti. – Vi så intet mere fra han, sier Akselsen. Røykutviklingen var nå så sterk at vi tapte han av syne med en gang, og han måtte nødvendigvis svømme gjennom røykbeltet, som var temmelig tett. Ca. 10 minutter senere hoppet Arnljot Rasmussen uti. – Jeg advarte han, sier Akselsen, men det siste Arnljot sa var at tankene eksploderte snart, og dermed hoppet han over bord og tok med seg en romluke som han antakelig regnet med å skulle berge seg på. Vi så han ikke mere og hørte ikke noe mer til ham.
Når Erling Lund hoppet over bord, vet jeg ikke, sier Akselsen. Jeg så ikke at han hoppet, men hørte etterpå at en av mannskapet hadde sett Erling da han hoppet over bord. Situasjonen var fortvilet. Båten var ikke manøvreringsdyktig og vi drev på av alle krefter med å pøse sjø på varmen, samtidig som noen forsøkte å få i stand en redningsflåte. Til alt hell fikk vi i løpet av en times tid varmen såpass under kontroll at det ikke lenger var noen øyeblikkelig fare for oljetankene. Det kom nå etter hvert flere båter til, og ettersøkning ble igangsatt. Kort tid etter ble Arnljot Rasmussen funnet. Han hadde da surret seg fast til romluka og hadde tatt med seg det han hadde om bord. Han viste intet tegn til liv. Jeg fikk to mann som var øvd i opplivingsforsøk til å sette i gang, mens en av de tililende båter satte kursen opp for Kjøllefjord i håp om at livet skulle vende tilbake. Dessverre så var Arnljot død. De to andre er ennå ikke funnet. Vi fikk nå slep av en Skjervøy-båt samt av båten til Ingvald Einarsen fra Kjøllefjord, som også kom til og hjalp til å slepe oss opp.
Akselsen sier videre at da de kom opp rett ut av Finnkirka på opptur, tok ilden til å blusse opp på ny bak kahytten, men de fikk ilden under kontroll også denne gangen.
Når det gjelder årsake til brannen, må den antas å ha oppstått ved at en gnist fra eksosrøret har falt ned i notlinet og blitt liggende der å ulme inntil det hele hadde tatt fyr. Nota var tørr og nybarket og således i høyete grad lettantennelig.
Mk Risfjord lå mandag ved Robertsons kai i Kjøllefjord og bærer tydelige og dystre spor etter den grusomme tragedien. Hele overbygget akter og kahytten nedenunder er oppbrent. Mesanmasten er helt forkullet og kan gå overende når som helst. Hekken akter er også en del brent og svidd. Nota, som lå på hekken er delvis forkullet og betraktes som helt defekt. Båt og motor for øvrig antas ikke å ha lidt noen større skade. Brent metall viser at varmeutviklingen har vært voldsom, og det er ikke tvil om at Erling Akselsen med sitt reduserte mannskap i en høyst fortvilet situasjon har hatt en hard tørn, både fysisk og psykisk. Han bar også preg av det da vi snakket med han. Ulykken har gjort et dypt inntrykk i hele Kjøllefjord som jo ikke er større enn at alle kjenner alle og deltar i sorgen med de pårørende. Det er mange mennesker som har vandret ut til kaia der «Risfjord» ligger og i stumt alvor sett på skueplassen for den uhyggelige tragedien som fant sted ute på Laksefjorden en vakker og stille julinatt. Det var ingen menneskelig makt som kunne hindre det som hendte, og vi kan bare delta i sorgen med de som sitter sørgende tilbake.
Hentet fra Vestfinnmark Arbeiderblad den 27.7.1955