I valgkampen spiller retorikken en viktig rolle for å vinne velgere. Ord og utrykk som benyttes for å skape gode assosiasjoner om egen politikk og samtidig sette motparten i et dårlig lys, blir ofte brukt.
«Fire tapte år med Erna», «Fellesskapet fremfor skattelettelser til dem som har mest fra før», «Tar fra de fattige og gir til de rike», «Kaldere samfunn med Erna» og «Velferdsprofitørene». Dette er noen eksempler på retorikk fra den sosialistiske siden.
AP sitt yndlingsuttrykk når formueskatten diskuteres, er «De tar fra de fattige og gir til de rike». Men fjerning av formueskatten på arbeidende kapital handler verken om å gjøre fattige fattigere eller rike rikere. Det handler om arbeidsplasser.
Formueskatten på arbeidende kapital kreves inn uansett om bedriftene går med overskudd eller ikke. Et ferskt eksempel er Ulstein Group som gikk med 529 mill kr i underskudd. Likevel må bedriften ta ut 25 mill kr av selskapet for å betale formueskatten. 25 mill kr er årlige lønnsutgifter til mellom 30 – 40 ansatte. Fjerning av formueskatten handler derfor om å sikre eksisterende arbeidsplasser.
Norge står foran en stor omstilling for å møte det grønne skiftet. Dette krever at nye næringer utvikles og nye bedrifter etableres.
Gründere som ønsker å starte opp med ny næringsvirksomhet trenger flere år før de begynner å tjene penger. Det tar innretningen av formueskatten ingen hensyn til. Formueskatten slår inn straks anskaffelse av maskiner og utstyr til produksjonen finner sted. Lenge før inntjeningen er startet blir derfor bedriften innkrevd formueskatt. Uten inntjente penger blir gründerne enten tvunget til å ta opp private lån for å kunne betale formueskatten, flytte til utlandet eller å gi opp prosjektet. Sånn går det ikke an å behandle nye bedriftseiere på. Fjerning av formueskatten handler derfor også om å skape nye arbeidsplasser.
Fjerning av formueskatten handler i tillegg om likebehandling av norske private eiere med utenlandske. Det er helt uforståelig at norske politikere forsvarer en ordning hvor norske bedriftseiere blir utsatt for et statlig konkurransevridende skatteregime som forfordeler utenlandske bedrifter i Norge. Vi hører ofte om bedrifter som legger ned i Norge og flytter utenlands. De ansatte som blir berørt fortviler og roper på at Staten må gjøre noe. Formuesskatt på norsk privat eierskap er en vesentlig årsak til at mange norske bedrifter selges ut. Det er bl.a. denne utvikling regjeringen forsøker å stanse i sitt arbeid med å få den fjernet. Fjerning av formueskatten handler derfor også om å beholde arbeidsplassene i Norge.
Kronargumentet fra de som ønsker å beholde formueskatten på arbeidende kapital er at 3900 rikinger blir nullskatteytere. Det nevnes ikke hvor rike disse potensielle nullskatteyterne er. 1800 av disse «rike» har en formue på under en million kroner. Det betyr totalt «hele» 15,3 millioner i redusert skatteinntekt til Staten fra disse. Høyre liker urettmessige nullskatteytere like dårlig som alle andre. Derfor har Erna igangsatt arbeid for å finne løsninger som vil fjerne problemet med slike nullskatteytere.
Vi er nødt til å prioritere de ledige hender slik at de får komme i aktivitet så fort som mulig. Vi kan ikke vente med å skape nye arbeidsplasser bare for at en par tusen «rikinger» vil slippe skatt i en kort periode.
Flere folk i arbeid og flere lønnsomme bedrifter betyr økte skatteinntekter inn i statskassen og reduserte sosiale kostnadene. Regjeringen har gjennomført skattelettelser på vel 22 milliarder kroner i løpet av sine fire år. Samtidig har inntektene økt med 68 milliarder. Dette har regjeringen klart ved å gjøre kloke valg og prioriteringer.
Eller man kan velge å gjøre på den lettvinte AP-måten, sitte på rumpa å kreve inn økte skatter med for eksempel 15 milliarder.