Gravdal 4.4.2025 – skrevet av broder Bjørn.
Jeg ønsker å fortelle litt om de menneskene som trådde stiene opp før Ruth kom til verden, det slitet de måtte gå gjennom før Ruth trådde sin del av veien samt hendelser som formet Ruth.
Utpå vårparten 1848 ga Lars Levi Læstadius støtet til en vekkelse som har satt varige spor etter seg helt til dagen i dag.
Vekkelsen spredde seg ut over hele nordkalotten og det var spesielt samer og kvæner som først tok til seg Læstadius sin lære.
Vår familie på farssiden var av kvænsk ætt og kom fra Tornio området i Nord Finland.
Reisen mot nord
I bibelen står beskrevet om jødenes utreise eller Exodus fra Egypten ut i Sinai ørkenen og som varte i 40 år.
Kvenene opplevde også sitt Exodus.
Pga nød, fattigdom og dertil stor barnedødelighet startet våre tipp-oldeforeldre i 1860 sammen med mange andre på sin lange vandring mot ishavet. Reisen endte i Kamøyvær i 1905, en reise på 45 år.
Tipp-oldefar nådde ikke målet, han glei på kaia i Russenes og druknet i 1894.
Oldefar Karl kjøpte en ny 35 ft fiskebåt, Meteor, som senere ble forlenget til 45 og deretter til 48 ft. De drev fiske på feltene utenfor Magerøya og ble dyktige fiskere.
Mamma og pappa
Mamma og pappa ble gift i 1939. De fikk totalt 7 barn, en døde etter 16 dager, så vi ble en familie på 4 gutter og 2 jenter.
Alle ble født i Finnmark med unntak av én, nemlig ho Ruth.
Et nytt Exodus var i ferd med skje, denne gangen fra Finnmark til ukjente steder lengre sør.
Årsak var krigen. Sommeren og høsten 1944 var Hitler på defensiven mot russerne. De ble trykket lengre og lengre vestover fra Kola.
Den lille mannen med svart bart, vann sveis og brølende talemåte gav ordre om tvangsevakuering av Finnmark. Husene skulle brennes, husdyrene skulle slaktes og alle mennesker måtte forlate fylket. Det skulle ikke være noe igjen dersom russen kom.
De som ikke adlød ordren skulle skytes.
Noen nektet å adlyde og gjemte seg i huler og gammer langs kysten eller til fjells. De aller fleste adlød evakueringsordren.
Den 5. november 1944 kl.10 dro 6 fiskeskøyter fra Kamøyvær fyllt opp med kvinnfolk, unger og mannskap.
Om bord i Meteor var det total 28 stykker med stort og smått pluss en liten jente i magen til mamma.
Vår Herre holdt nok en beskyttende hånd over flyktningene fra Finnmark. November er liksom ikke godværsmåneden i nord, men under evakueringen var det flatt og speilblankt hav. Helt forunderlig.
Den 27.12.1944 ble den eneste lofotværing i vår familie født i 2. etg hos Halvdan Selnes i Valberg.
Det utviklet seg til et nært og varmt vennskap mellom familiene Selnes og Søderholm noe som varte livet ut.
Ruth
Ruth var et stille og rolig barn. Lekte mye for seg selv i fjæra eller på haugen. På alle bildene av Ruth fra barndomstiden bar hun alltid ei tøydukke med seg.
Ho fikk 3 mindre brødre og ei søster i tillegg til eldstebror Atle.
De kom som perler på en snor, Bjørn, Gunnar Turid og Rolf-Arthur. Rolf-Arthur hadde Downs syndrom, omsorgen for han var uten grenser.
Ruth fikk et varmt og et spesielt nært forhold både til pappa, bestemor og bestefar og var på langtur med besteforeldrene bl.a. til Lofoten.
Derfor var det spesielt hardt for henne da pappa med 5 andre om bord, dro ut for å dra garnan. De kom aldri hjem igjen, ingen ble funnet.
Det skjedde mandag den 12. januar 1959.
De fant stort sett bare pinneved fra båten med unntak fra styrhuset som nesten var helt uskadd.
Sjøforklaringen konkluderte med at det var en mine fra krigen som båten hadde truffet.
Mannskapet besto av 6 stykker hvorav 5 var i nær slekt.
Etter ulykka ble det derfor en stor diskusjon om å begrense antall nære slektninger som mannskap om bord på samme fiskebåt. Diskusjonen rant ut i sanden.
Ruth sin utdanning
Ruth ofret mesteparten av livet sitt til omsorg og stell for andre. Mamma var nok en liten kvinnesakskvinne. Ho oppmuntret Ruth til å ta utdanning for å bli mest mulig selvstendig.
Ruth så gjorde. Hun tok sykepleierskolen i Hammerfest. Første jobb fikk hun på Vardø sykehus.
I 1974 jobbet hun på Bodø sykehus ved hjerteovervåkning og prematur avdelingen.
Ho hadde et spesielt varmt hjerte for de aller minste og de eldste.
Videre tok hun helsesøster utdannelsen i Tromsø i 1978.
Sin første jobb som helsesøster fikk hun i Lebesby kommune i Finnmark og i 1988 som helsesøster i Vestvågøy.
Ruth hadde også hjerte for flyktninger og ble veileder for de første tamilske flyktninger fra Sri Lanka. Hun utvidet utdanningen omkring flyktningeproblematikken og i 1999 ble hun helsesøster for flyktninger.
Hun tok tilleggsutdanning ved Høyskolen i Tromsø i faget «Flerkulturell forståelse».
For ei søster vi har hatt – ei ordentlig «mor hjertegod!»
I tillegg til å spre hjertevarme overalt hvor hun kom, var hun også utrulig flink med håndarbeid.
Ho vevde og strikket og klippet. Den første strikkedrakta vår datter Monica fikk som liten, var strikket av Ruth.
Bestemor Ruth
Ruth giftet seg og ble mor til Rolf og Markus og bestemor til 3 jenter Jenny, Åsfrid og Lyytia.
Hun passet dem en del de første årene og de var til stor glede for henne. Gleden og kjærligheten var gjensidig.
Kvalitetstid med Ruth
Etter at Ruth havnet på Vestvågøy sykehjem, var søster Turid ofte på besøk hos henne. Turid pleide å ringe meg opp slik av vi tre kunne sitte å prate med hverandre over telefonen.
Mamma skrev fortellinger og dikt fra opplevelser hun har hatt opp gjennom livet, som jeg leste høyt fra. Mangen en gang avbrøt Ruth høytlesingen og utbrøt:
«Tenk kor flink ho mamma var å skrive!«
Det ble mange fine kvalitetssamtaler oss tre imellom.
Takk kjære søster, du betydde mye for oss alle!
Legger ved et dikt mamma skrev til Edel Brynjulfsen ved hennes bortgang:
En kristens flyttedag.
Slutt er min jordiske klagesang,
nå kimer den himmelske klokkeklang.
Englene meg i møte kommer,
henter min sjel hjem til evig sommer.
De himmelske hender brudedrakten rekker
nå er den ren og uten flekker.
Kjærlighetens strømme mot meg varmer,
sjelen hviler i min frelsers armer.
Takkesangen fra sjelen utbyder,
de himmelske toner fra tronen lyder.
Jeg trenger ei mer vandringsstaven,
min sjel nå vandrer i rosenhaven.
Bruden er pyntet med det himmelske smykke,
og hviler i fred i den evige lykke.