Det finnes bedre og mindre konfliktskapende energiløsninger for Finnmark enn vindkraft
Finnmark er unik på mange måter.
Vi har felles grenser med en aggressiv nabo i øst. Den beste måten å hevde vår suverenitet på er gjennom et tilstedeværende stabilt og aktivt næringsliv sammen med en tilstrekkelig stor og stabil befolkning. Utfordringen for Finnmark er et stadig minkende befolkningstall.
Kampen om bruken av utmarksarealene i Finnmark er skarpere mellom ulike befolknings- og næringsaktører enn i andre fylker. Finnmark har en urbefolkning hvor en stor del er helt avhengig av tilgang til utmark for å kunne drive sin næring, nemlig reindriftsnæringa.
Ved å benytte moderne små kjernekraftverk vil mye utmarksareal kunne frigjøres gjennom mindre behov for hovedtilførselslinjene med trasegatene. Dette vil gi økt areal bl.a. til reindrifta og redusere konfliktnivået mellom ulike brukere av utmarksarealene.
Finnmark grenser til et spiskammers som kan mette sultne mager til millioner av verdens befolkning, men verdiskapningen og arbeidplassene fra disse ressursene blir skapt andre steder og i andre land enn i Finnmark.
De sentrale myndigheter uansett politisk farge har latt være å ta disse problemene på alvor og siden 1990-tallet kommet med en drøss med «fjott-tiltak» som kun har resultert i ytterligere utflytting.
Bedriftsøkonomiske henyn har alltid blitt tyngre vektlagt enn de samfunnsøkonomiske- og menneskelige interessene. Unntaket er Snøhvit som viser at det er mulig også i Finnmark dersom forholdene blir lagt tilrette.
Nå er det kampen om hvilken energiløsning fylket skal falle ned på.
Vindkraft
Vindkraftanlegg på land er den dårligste løsningen av dem alle. Den er den mest arealkrevende og naturødeleggende løsningen. Den er vindavhengig og produserer ikke strøm hverken når det blåser for lite eller for mye og er den mest konfliktskapende løsning spesielt i Finnmark.
Elektrifisering på Melkøya – den desidert dårligste løsning for utviklingen av Finnmark
Det mest innlysende løsningen på kort sikt som lettest kan avhjelpe på de akutte energiproblemene for næringsliv og befolkning, er selvfølgelig å la være å elektrifisere på Melkøya. Det vil på kort sikt gi tilstrekkelig med strøm som vil dekke behovet og slippe unødvendig arealbruk.
Å skrote elektrifiseringen på Melkøya vil gi fylket det pusterommet som trengs i arbeidet med å ferdigutviklet alternative energikilder samt unngå å sette befolkningen opp mot hverandre. Det er nok krig i verden som det er i dag.
Men statsminister Støre med sin energiminister har lagt så mye prestisje i sine klimaløfter at det skygger helt over behovene til Finnmark.
Kjernekraft
De fremtidige energi alternativene ligger i bruk av kjernekraft. Ifølge FNs klimapanel, IPCC, er kjernekraft en av få energikilder som kan bidra til global produksjon uten medfølgende utslipp av klimagasser. Utfordringene med dagens kjernekraft er at det dannes atomavfall som må håndteres og lagres.
Selskapet Norsk Kjernekraft AS sammen med en norsk investor har som mål å innføre Små Modul Reaktorer (SMR) til Norge. Dette er reaktorer med et arealbehov på størrelse med en fotballbane. En slik SMR produserer like mye strøm i året tilsvarende 75 prosent av årlig strømforbruk i Bergen inklusiv omland.
Fenfeltet i Telemark
Norsk grunnstoff kan også være med på å løse kraftkrisen. Fenfeltet i Telemark har blant annet et av verdens største thorium forekomster, og kan i teorien utnyttes til å forsyne fremtidige thoriumsreaktorer.
Selv om moderne tradisjonelle kjernekraftverk er ekstremt sikre, har thoriumreaktorer (saltsmeltereaktor) noen ytterligere sikkerhetsaspekter som kan gjøre dem enda mer attraktive i framtiden, hevder en CERN-professor.
Denne type reaktor produserer 98 prosent mindre avfall og nedbrytingstiden er vesentlig kortere. Med denne teknologien vil det negative med kjernekraft være et ikke-problem. Slike kjernekraftverk forventes å kunne være en realitet omkring 2040-2050.
Forskjellen mellom 151 vindturbiner på Fosen og 1 «Små Modul Reaktor» (SMR) er følgende:
- 1 SMR produserer det samme som en vindpark på 151 vindturbinen
- 1 SMR behøver 1 km anleggsvei – 1 vindpark 129 km
- 1 SMR har et arealbehov på 0.05 km2 – 1 vindpark totalt 82 km2
- 1 SMR produserer 2,6 TWh årlig – en vindpark ala Fosen 1,9 TWh årlig under gunstige vindforhold
Vindparken i Fosen-konflikten har altså et planområde 1630 ganger større enn planområdet til 1 SMR, samtidig som den produserer bare 73 prosent av energien til 1 SMR.
Sverige og Finland har hatt kjernekraftverk siden midten av 1970-tallet uten uhell. Dagens moderne kjernekraftverk er betydelig tryggere enn disse gamle kjernekraftverkene. Thorium kraftverkene er helt risikofrie.